Portrett og ting i hukommelse

Materialer: Kinesisk silke-juan, gummi, bomullspapir og tekstilrester

Installasjonen omfatter en serie av verk som handler om både portrett og ting i hukommelsen min. De er laget av ulike

materialer f. eks. gummi, bomullspapir eller tekstilrester, med halv-tredimensjonale rammer. Jeg bruker en type

kinesisk silke-juan til å dekke rammene helt, slik at det vises en slags disig, visuell effekt, der det ser ut til at bildet

forsvinne. Installasjonen er inspirert av min egen hukommelse om broren min og faren min. De gikk bort i henholdsvis 2012 og 2015.

          Hukommelsen fra de to gangene jeg dro tilbake til Kina fra Norge for å ta farvel med de døde. Den gangen i 2012 fikk jeg noen

          timer alene sammen med min døde bror. Jeg kunne se på hans ansikt. I april 2015 satt jeg ved siden av pappa og så på hans

          ansikt. Broren min lignet på pappa. Da jeg så på pappa, ble det som om jeg så på broren min.Vi var helt stille. De var på vei til

          en annen verden eller de var allerede borte, det visste jeg ikke.  Men vi var sammen.

          Broren og faren bare sovet dypt, trodde jeg. Vi pratet igjen, kanskje hadde samtale finere og mer enn før. På grunn av tristhet,

          glemte jeg hva tristhet er. Fordi tunge tanker/savner, husket jeg bare sovende ansiktene sine. Jeg trodde helt at Gud så på

          oss i   de stundene. Faren og broren i en rolig søvn mens de fortalte meg for ikke å være redd. Gud tar vare på oss. Og vi har

          fortsatt kjælighet.

          Jeg har lukket rammene helt med kinesisk silke-juan. Silken omfavner ansiktene for å beskytte dem og unngå at de blir 

          forstyrret.  Verkene monteres på lystransmitterende plater som gir lys fra baksiden av installasjonen. Lyset skifter i retning

          slik at verkene blir som en skjerm med forskjellige visuelle effekter som viser forholdet mellom strømmen av tid, hukommelse

           og liv. Det meste er inspirert av mine malerier Ansikter i jord fra 2015, som jeg lagde tre måneder etter at pappa døde. Noe

           inspirasjon som jeg hentet fra fotografiserien «I livet før døden» av den tyske fotografen Walter Schels.

                                                                                                                                                                           19.04.2017